Musikk: fra et privat til et kollektivt gode

Fra Bach, Mozart og Beethoven til et hav av ulike sjangere. Musikken har gått fra å være et privat gode til å bli et kollektivt gode, men denne utviklingen har sine skyggesider- fildeling. Samtidig har peer- to-peer teknologi synliggjort et viktig behov, nemlig deling. Er det nettopp i kjølevannet av denne lovstridige teknologien at strømmetjenestene som vi i dag kjenner som Spotify og iTunes har vokst seg store?

I dette innlegget vil jeg ta et dypdykk i hvordan musikken har utviklet seg fra et privat til et kollektivt gode samt hvordan jeg i dag bruker ulike musikktjenester på nett. Det trengs nødvendigvis ikke et langt liv til for å forstå at hvordan vi lytter til musikk har endret seg drastisk.

Musikk- fra a til å
Tar vi et steg tilbake til Bach, Mozart og Beethovens tid var lytterne avhengig av at noen spilte eller sang for dem. Spillet var over, dermed også musikken. Senere kom platespilleren og platene som banet vei for en helt ny industri. Musikk ble et fysisk produkt, produsert i fabrikker og distribuert. Vi kan si at musikken var blitt et industrielt produkt, avhengig av industrisamfunnets verdikjeder og produksjonsmåter.

Møte med radioen endret dette betraktelig. Fra å være et fysisk produkt, ble musikken igjen en tjeneste, men nå, immateriell. Distribusjon av de gamle platene var derfor ikke nødvendig for at musikken skulle nå lytterne. I tillegg hindret ikke radio andre til å lytte samtidig, til forskjell fra platene der ingen kunne spille den samme platen samtidig. Gjennom radio hadde musikk gått fra å være et privat til et kollektivt gode. Når det er sagt, måtte jo folk betale, og det ble derfor krevd avgifter på nødvendig radioutstyr og en årlig lisens for de som hadde radio.

Selv om musikk på CD-er og kassetter etter hvert dukket opp var dette fremdeles industriprodukter og privatgoder. Radioen fikk imidlertid, i tillegg til lisensinntektene, flere inntektsmodeller, blant annet gjennom annonser. Dette førte til at musikken ble digital, og dermed kunne flyttes uten et fysisk medium. Musikkbransjen sto således overfor store utfordringer – nye digitale tjenester der forbrukeren faktisk vil betale for musikken. Det er nettopp her, i grenseland mellom musikk og publikum at Spotify og iTunes vokser frem, såkalte strømmetjenester. Som nye virksomheter, ikke skapt av musikkbransjen selv, skal det vise seg at de vil spille en dominerende rolle. “Strømmemodellen” kjennetegnes ved at en ikke kjøper eller eier musikken selv, men kjøper tilgang til det du ønsker å høre på i samme øyeblikk som du lytter.

Fildeling- den store stygge ulven?
Den da 18 år gamle Shaun Fanning utviklet i 1999 en musikktjeneste ved navn Napster som potensielt sett kunne få store følger for musikkbransjen. Men selv om tjenesten etter hvert ble stengt, ble ringvirkningene merkbare. Ved hjelp av mp3-formatet og Internetts utbredelse og økte hastighet ble det enkelt å flytte musikkfiler over nettet. Napster ble en floke for musikkbransjen da alle lett kunne laste opp musikk via en sentral server. Dette var opphavet til det vi kaller peer-to-peer tjenester, som i praksis betyr at musikk ligger spredt på servere og hos brukere over hele verden. Kjente eksempler på slike tjenester er The Pirate Bay og LimeWire. Disse løsningene er lite kontrollerbare, og omtrent umulig å stenge i praksis fordi de flytter seg mellom land med ulik juridiske praksiser. Slike tjenester utgjorde derfor en større trussel for musikkbransjen, enn forgjengeren, Napster. Det ble hevdet at kun 37% av all musikk som ble spilt i 2009 i USA var betalt for, men selv om konsekvensene ses å være store er har den allikevel vært gjenstand for diskusjon.

I will testify that the Internett, and peer-to-peer technology in particular, allow us to do what which we, as humans, fundamentally need to do: share.

Låtskriver i Grateful Dead, John Perry Barlows bidrag i denne diskusjonen, illustrert over, viser musikkens behov for å bli spredt. Verdi skapes gjennom kjennskap, og således kan for så vidt peer-to-peer teknologien bidra til nettopp dette. Selv om jeg personlig assosierer utspillet med “all PR er god PR”, har han et poeng. Spotify og andre strømmetjenester har jo bidratt til å synliggjøre ukjente musikalske talenter med hell.

Taylor Swift mot strømmen?
Det viser seg at denne problemstillingen også er aktuell i nyere tid. I 2014 signaliserte den kjente popartisten, Taylor Swift sin avsky mot piratkopiering, streaming og fildeling. I The Wall Street Journal sa hun blant annet at antall solgte musikkalbum har falt betraktelig etter at nettopp piratkopiering, streaming og fildeling vokste frem. I følge Dagbladet, fortvilte Spotify over stjernes beslutning om å boikotte strømmetjenesten. Det blir spennende å se om flere artister følger etter, eller om stjernen vender tilbake til Spotify som trolig mange av hennes fans er hyppige brukere av.

Slik bruker jeg ulike musikktjenester på nett. 
I en årrekke var jeg trofast til peer-to-peer tjenesten, LimeWire uten å vite at dette at tjenesten var nettopp en slik tjeneste. Jeg visste rett og slett ikke om andre som kunne tilby meg musikk på lovlig vis. Dette er med på å illustrere hvor store slike tjenester var. Når iPoden endelig kom på banen endret dette seg raskt, og banet vei for det jeg i dag ikke kan leve foruten, nemlig Spotify. På grunn av dens brede musikkspekter og spillelistefunksjon er det den ultimate strømmetjenesten for mitt vedkommende. Samtidig som den i hovedsak er til personlig bruk er den like viktig i sosiale sammenhenger. For meg har CD-er gått fra å være en luksusvare til å bli ren nostalgi. De kuleste i klassen hadde den nyeste Hits for Kids skiva, selv om utvalget på CD-en var relativt tynt.

Spotify har blitt like mye en plattform for deling som den er for kun lytting alene. Funksjonen som muliggjør for å følge andre og lytte til deres spillelister har blitt mitt “lille” musikknettverk. Ved bruk av algoritmer har Spotify blitt eksperter på skreddersy spillelister basert på min smak, svært treffsikker også vel og merke. I jakten på nye låter har den personlige skreddersydde spillelisten “Discover Weekly” vært svært hjelpsom og nyttig. I et så stort musikkbibliotek som Spotify bidrar slike algoritmer til at veien til nye gode musikkopplevelser blir enda kortere.

Kilder:
Featured image: https://pixabay.com/en/audience-band-celebration-concert-1867754/

Arne Krokan. Det friksjonsfrie samfunn – om utviklingen av nye digitale tjenester. 1. utgave

Dagbladet. Derfor nekter hun deg å høre suksessalbumet på Spotify. http://www.dagbladet.no/kultur/derfor-nekter-hun-deg-a-hore-suksessalbumet-pa-spotify/60863542

Dagbladet. Taylor Swift fjernet all musikken sin fra Spotify. http://www.dagbladet.no/kultur/taylor-swift-fjernet-all-musikken-sin-fra-spotify/60821775

The Wallstreet Journal. http://www.wsj.com/articles/for-taylor-swift-the-future-of-music-is-a-love-story-1404763219

Relevante lenker:
https://nrkbeta.no/2015/10/14/har-spotify-knekt-anbefalingskoden/

http://www.dn.se/kultur-noje/deras-robotar-vet-mer-om-din-musiksmak-an-du-sjalv/

 

 

/Natalie

4 thoughts on “Musikk: fra et privat til et kollektivt gode

  1. Wow -dette er bra Natalie 🙂
    Du henter frem Fanning og mye av diskusjonen fra Greateful Dead til Talor Swift alene og det er bra!
    Dette viser noe av bredden i diskusjonen om hvordan musikksektorens forretningsmodeller har vært under press. Det digitale handler til syvende og sist mest om to ting, lave transaksjonskostnader for brukerne og nettverkseffekter. Det er der Spotify tar kaka 🙂
    Du har talent for slike analyser og jeg gleder meg til fortsettelsen 🙂
    Hilsen fra Arne

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.