Et problem jeg ønsker å løse

Ikke spør meg om hva jeg ønsker å bli når jeg blir stor, spør meg heller om hvilket problem jeg ønsker å løse. I dette blogginnlegget gitt av foreleser Karl Philip Lund skal jeg svare på nettopp dette, og med hvilken kunnskap, ferdigheter og evner jeg mener er viktig for å løse problemet. Ikke la deg havne blant de 80% av arbeidstakere som misliker jobbene sine. 

Refleksjon rundt oppgaven

Etter et foredrag holdt av Carl Størmer tidligere i semesteret har jeg tenkt mye over mitt forhold til egne prestasjoner, hvorvidt jeg tillater slurv og om jeg mener det arbeidet jeg gjør er bra nok (les gjerne: Velg en retning og implementer som et helvete). Denne refleksjonen har inspirert meg til å grave dypere problemstillingen, prestasjonspress, og hvordan jeg mener dette problemet kan løses. Fordi det har faktisk blitt et problem. I 2015 publiserte forskerne Roger Andre Federici og Einar M. Skaalvik en undersøkelse som viste at prestasjonspresset blant elever er stort, der det i tillegg rapporteres om nedstemthet, utmattelse og lavere selvverd. Alle har fått til noe, men det kan virke som vi vektlegger det vi ikke har klart å oppnå tyngre. Det å gi oss selv ros sitter dessverre langt inne, og kun “best” er bra nok.

(skjermdump fra diverse aviser)

Dette temaet vekker interesse hos meg fordi jeg selv opplever prestasjonspress, både i skolen i på andre arenaer, samtidig som det er et tema som opptar og påvirker mange i negativ retning. Men hvorfor har det blitt slik? Et sitat fra et leserinnlegg i Aftenposten stilte følgende spørsmål:

Er vi egentlig på skolen for å lære eller å få gode karakterer?

Mitt inntrykk av arbeidsmarkedet er preget av lite fokus på karakterer, der karakterer sjelden, eller aldri blir spurt om å fremlegges av arbeidstaker. Er det da så farlig?

Hvordan kan problemet løses?

Jeg tror det behøves et variert sett av kunnskaper og ferdigheter for å løse et så vidt problem der både en indre konflikt og hvordan vi møter problemet må bekjempes. Samtidig som jeg tror at profesjonell hjelp fra skolevesenet, psykisk helse og andre organisasjoner er viktig, tror jeg et samarbeid mellom studenter er vel så viktig. Et godt eksempel er elevbedriften, Generasjon Prestasjon som består av unge elever som selger sin livserfaring og tilbyr nødhjelp til til ungdom som mener de aldri blir bra nok. I likhet med elevbedriften er jeg enig i at det bør brukes mer tid på gi elever mentale verktøy for å håndtere livet slik de vil møte det fremfor å utelukkende fokusere på resultater. På den måten kan de ressurser som ligger hos hver enkelt elev komme til syne.

Som digital markedsføringsstudent mener jeg større bevissthet rundt temaet er viktig, og det er dette jeg forsøker å gjøre gjennom dette innlegget. Samtidig mener jeg det er viktig å møte studenter og elever der de er for å øke bevisstheten blant målgruppen. Slik som helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som “Helsesista” der hun gjennom Snapchat blant annet retter fokus på stress og press blant unge.

Som en student som til stadighet verken ser, eller klarer å gi meg selv en klapp på skulderen og si “nå har du vært flink”, tror jeg det er viktig at vi blir flinkere til å gi hverandre ros. På den måten tror jeg det kan bli enklere å både motta komplimenter og komplimentere seg selv.

Jeg vil allikevel være klar på at jeg ikke tror det finnes en fasit på hvordan et slikt problem kan løses, fordi det gjelder mange samtidig som det kommer i mange ulike former.

/Natalie Eriksen

Kilder

 

 

3 thoughts on “Et problem jeg ønsker å løse

  1. Takk for et flott innlegg Natalie! Å rette fokus mot dette temaet tror jeg er kjempeviktig; vi er nok mange som enten har kjent eller kjenner på dette. Du skriver utrolig godt og det er lett å følge poengene dine. Du er flink!

  2. Veldig bra skrevet Natalie! Jeg er veldig enig i og kan kjenne meg godt igjen i det du skriver. Og det tror jeg dessverre det er mange som gjør! Men det er som du skriver vanskelig å vite hvordan et slik problem skal løses og ikke bare noen midlertidlig tiltak! Så jeg er veldig enig i at det å skape en bevissthet rundt temaet er viktig slik at unge ser at de ikke er alene! Veldig bra at du tok opp dette temaet 🙂 Så ifrykt for at du ikke ser eller sier det til deg selv: Du er flink!!

  3. Så bra jobba Natalie! Innlegget ditt var interessant å lese fra start til ende. Jeg er glad for at du belyser dette problemet, og utfra personlige samtaler med deg skjønner jeg veldig godt at du i høy grad identifiserer det som mange andre norske unge føler i dag. Vi ER generasjon prestasjon og du stiller et så forbanna godt spørsmål som jeg må sitere: “Er vi egentlig på skolen for å lære eller å få gode karakterer?”

    Det er nettopp dette spørsmålet jeg selv bygger blogginnlegget mitt på. Skolen er ment for å utdanne mennesker, men i stedet lærer vi bare hvordan å pugge innhold som vi uansett glemmer straks vi forlater eksamensbygget. Vi vurderer elever eksplisitt og separat fra hverandre, når det ligger i menneskets natur å lære gjennom samarbeid. Jeg syns det er bra du også mener det er viktig med samarbeid mellom studenter.
    https://www.abellahong.com/blogg/2017/2/2/hvilket-problem-nsker-du-lse

    Jeg syns du har veldig gode forslag og møter problemet med god bevissthet innenfor selvfølelse. Det er ingen tvil om dagens samfunn trenger mer av den type tenkning og den måten å møte et så aktuelt problem på.

    Til konstruktiv kritikk har jeg faktisk ikke noe å tilføye annet enn keep up the good work, Natalie!

Leave comment

Your email address will not be published. Required fields are marked with *.